Hvorfor stemme frp

I helgen har jeg vært på hytta. Takk for en flott helg. Vi fikk besøk av den gode nabo fra tåsen. Han er oppriktig opptat av fagbevegelsen og arbeiderpartiet. Naboen jobber som bagasjeplasseres på Gardemoen. Et arbeidssted hvor mange er fagorganisert. Men som han utrykte, uheldig mange som stemte frp. Dette er jo et dilemma, for det førte er de organisert og tjener godt på den norske modellen hvor arbeidsgiver er organisert gjennom nho og arbeidstaker er org gjennom lo.
Problemet er da, at frp vil fjerne arbeidstakere denne muligheten, med felles lønsforhandlinger. Hvis frp kommer til makten, vil man måtte forhandle lønn på egen hånd. Det går ikke! Spørmålet er da.
Hvorfor stemmer mange på Gardemoen på frp?

Velgere!

Jeg synes det er interessant å se på hva folk stemmer og hvorfor velgerne velger parti slik de gjør. Jeg mener det er viktig å sette seg inn i hva velgerne vil ha, det er jo tross alt det et politisk parti ønsker å levere. Ikke alltid, men ofte. Av å til, må partier gå foran for å vise vei. Men ikke for langt, fordi da mister man opinionen. Et eksempel på at partier går foren: er at da reform 94 ble fremmet av Ap, var det ingen andre partier som hadde fremmet rett til videregående skole. Det var heller ingen ”folkerøst” som forlangte dette. Men Ap gjorde det, fordi det er en sosialdemokratisk retning.

Ofte blir jeg møtt med at Arbeiderpartiet og FrP sloss om de samme velgerne. Det er feil. Det riktige er at de fleste velgerne stemmer det samme ved valget som de gjorde sist valg. Deretter er det ”velger gruppe” nummer to. De er usikre på hva de skal stemme. Det er til denne gruppen A mister flest velgere.

Litt fakta (tall fra november 2008):
73 % av velgerne til A i 2005 vil stemme det samme igjen neste valg. A tar ca 11 % av SV, og under 1 % av velgerne til H, FrP og de andre partiene. Videre gir A velgere til FrP 4,9%, H 2,7% og SV 2,7%, dit vi taper flest velgere er til ”vet ikke” 13,5%. Dette betyr at A sin utfordring er å få tilbake de 13 %.

Så er det interessant å se på hvilke saker som er viktigst for velgerne når de skal velge parti. Altså hva velgerne ser etter når de f.eks velger Høyre eller KrF:

Utdanning er viktigst for velgerne til A 28% og H 20%. i motsetning til 10% av velgerne til FrP synes dette er viktig.
På Eldreomsorg- og sykehjem er det velgerne til A og FrP som synes dett er viktigst.
På Sykehjemsspåørsmålet står A alene med høyest troverdighet og FrP + H på rundt 15%.
Barne og familie har A 30%, SV 17% og KrF 22% størst tillit.
Fordeling A 45% og SV 32%.
Innvandring og asyl: FrP 64% og de andre under 10%
Økonomisk politikk H 41%, A 22%
Utenriks A 49% og H + Sv rundt 20% og FrP 7%
På veier vet vi at FrP har stor tillit og A har stor tillit på kollektiv.

Det vi tydelig ser er at der hvor A skårer høyt på tillit hos sine velgere, ser vi at velgerne til FrP ikke synes dette er like avgjørende, og omvendt. A skårer høyt på fordeling, økonomi og omsorg. FrP skårer høyt på innvandring og eldreomsorg.

Så vi deler få velgere...

Nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen.

I dag var jeg på åpningen av ”bidragene til nytt nasjonalmuseum på vestbanen”. Det hele ble åpnet av kulturminister Trond Giske, som representerer eieren av kunsten, oss. Og direktører i statsbygg som er forvalter av statens bygg. Det har kommet 236 forslag til nytt museum. Dette er utrolig bra. Det er både norske og utenlandske arkitekter som har tegnet bidragene, noe som betyr at det har vekket et internasjonalt engasjement for prosjektet, Oslo og Norges kunsthistorie.

Bidragene vil bli vurdert av en jury, som vil legge fram sin innstilling til Oslo bystyre. Her er vår oppgave å ivareta området rundt, høyden på museet, tilgjengligheten av bygget, og til slutt vedta hvilket bidrag som skal bygges.

Bystyret og staten kan gå inn i prosjektene for å redusere eller øke høyde / volum, eller legge føringer på: miljøvennlighet, størrelse, brukervennlighet, osv.
Veien videre for oss på rådhuset blir å høre på innspill fra befolkningen i byen, juryen, museumspersonalet og andre interessenter, før Arbeiderpartiet bystyregruppe bestemmer seg for hvilket prosjekt vi støtter.

Viktige momenter synes jeg er: miljø, utnyttelse av areal, stort nok museum slik at man kan ta i mot andre utstillinger, god belysning men ikke for mye vinduer fordi da blir kunsten ødelagt. Videre synes jeg at bygget skal ha et nytenkende/ revolusjonerende arkitektonisk uttrykk, slik som operaen har. Dette må selvfølgelig skje samtidlig som bygget må ivareta områdets struktur og ikke bryte for mye med bybildet. Jeg synes det er fint når bygget ivaretar det faktum at det står i Norge. Noe som er ”typisk norsk”. Det kan være noe norsk natur eller bare representerer Norge. Operaen ligner jo på en isbre noe som er veldig norsk.

Jeg likte spesielt fire av bidragene.

De mest realistiske er nok 1,2 og 3. Jeg likte nr3 best, så nr1 men nr4 er rå tøff:)

Tilbake på Blogginga!

Nå skal jeg intensivere bloggingen min. Jeg har hatt ganske mye å gjøre i det siste, så dette er nok grunnen til relativt lite engasjement på bloggen.
Jeg har utarbeidet en rekke nye tiltak til bloggen som forhåpentligvis skal føre til mer skriving og at flere folk følger den.

For det første har jeg som viktigste tiltak satt meg mål om å skrive nye innlegg annenhver dag. Jeg skal også bli flinkere til å svare på folk som har kommentert noe. Videre har jeg koblet opp mobilen på bloggen, slik at jeg kan ta bilde med mobilen og skrive tekst. Jeg har også tenkt å forandre litt på det jeg skal skrive om. Jeg vil i større grad skrive om mer hverdagslige problemstillinger. Dette vil føre med seg to følgende virkninger. 1 mer å skrive om, 2 enklere å skrive.

Som følge av dette = mer innlegg…

Seier for demokratiet

Onsdag ble det vedtatt i bystyret at valget i september skal gå over to dager. Dette er en seier for demokratiet. Det var et mindretall med Arbeiderpartiet i spissen som fikk gjennom den nye ordningen. Grunnen til dette, er fordi regjeringen nylig la fram en ny lov om at 1/3 av kommunestyret kan bestemme dette vedtaket. Det kalles en lov for å ivareta mindretallet i en by.

Først var det bare rike Høyremenn som hadde stemmerett. Så ble det Høyremenn som hadde det. Så ble det gamle menn, før det ble menn over 21. Til slutt fikk kvinner stemmerett og man kunne være 18 år for å stemme. Høyresiden har ALLTID vært i mot å redusere barrierene for demokratideltagelse.

Nå har vi heldigvis en regjering som mener det er viktig at alle får bruke stemmeretten sin, og da er et middel å øke antall dager man kan gi sin stemme. Det er viktig med todagersvalg fordi ikke alle har mulighet til å avgi stemme den ene dagen. Kanskje man har en vakt, som ligger når valglokaler er åpen, eller at datra di ble syk den dagen ,og du måtte hente henne tidligere i barnehagen.

Høyre var oppe på talerstolen og argumenterte mot todagersvalg fordi det kosta 9000000 ekstra. Vel lille Høyre dere har de 8 siste årene brukt 300 000 000 på et billettsystem som ikke fungerer. Kanskje dette er grunnen til at dere ikke vil la alle bruke stemmeretten sin.

På sørmarka

Innledning fra lotte, om strategi og media. Hvordan skal arbeiderpartiet bli det mest profilerte partiet. Og hvilke saker skal vi satse på.
Vi må profilere forskjellene mellom oss og høyresiden. Det er avgjørende at vi forteller velgerne om de tradisjonelle valgene. Det er rødt mot blått, det er styring eller marked, det er utjevning eller økte forskjeller.. Vi må vinne valget, arbeid til alle er jobb nummer 1!

Gratulerer landsmoderen!

I dag fyller Gro Harlem Brundtland 70 år. Gro har betydd mye for kvinner, for Norge og for verden. Hun var Norges første kvinnelige statsminister, og desidert den viktigste personen i kampen for likestillingen. Gratulerer med dagen Gro.

Anniken Huidtfeldt sa det: Gro har bidratt til åpne dører for alle kvinner i Norge. I dag har kvinner i Norge muligheten til alt, uten at det blir satt spørsmål ved. Hun er vår landsmoder.

Norge er et fyrtårn når det kommer til likestilling, dette er utrolig viktig.

Gro sin første regjering besto av 8 kvinner. Dette er i dag et kapittel i verdenshistorien. Gro har kjempet Norge gjennom jappetiden etter 80 tallets høyrebølge. Hun måtte ta upopulære avgjørelser, men helt nødvendige. Gro var også statsminister da Norge hadde siste EU avstemning i 1994. Selv om hun var på tapersiden, reiste hun seg og partiet opp igjen. Hun stod for mye av tankene bak EØS avtalen.

Gratulerer med dagen.